The year of my life
Til framtidige studenter som vurderer å bli utvekslingsstudent.... bare hopp i det. Det er ikke så ille som alle forteller deg. Hvis du er heldig med familien du kommer til kommer året ditt til å bli bra (med mindre du roter deg opp i noe tull selv).
Da jeg bestemte meg for å bli utvekslingsstudent ante jeg ikke hva jeg burde forvente, hadde bare hørt en masse skremmende historier om hvor forferdelig noen utvekslingsstudenter hadde det i USA (hørte positive ting også, men de negative tingene var alt jeg egentlig tenkte på). Når jeg tenker tilbake på mitt år kan jeg bare huske alle de gode tingene.
Jeg var heldig... jeg kom til en fantastisk familie som passet meg parfekt. Jeg kom til en liten skole, noe jeg ikke var så veldig begeistret for i begynnelsen, men noe jeg er veldig glad for nå. Det jeg gruet meg mest til da jeg kom var å måtte spille i band (korps). Den eneste grunnen til at jeg gjorde det var fordi verts faren min er lærer i det. Men nå er jeg utrolig glad jeg gjorde band. Band er ikke slik som i Norge, her er det faktisk ganske morsomt, pluss stortsett alle vennenemine er i band, så det var slik jeg møtte de mesteparten av dem.
De første ukene var verst. Alt var nytt. Alt var skremmende. Alt var spennende. Alt skjedde så fort. Det tok tid og bli vant med alt, men når jeg fikk en daglig rytme så ble alt lettere. Jeg hadde bare en dag sammen med familien før jeg startet på skolen, noe som gjorde alt verre. Jeg var nervøs for å gå på skolen og nervøs for å dra hjem. Jeg kjente ingen særlig godt, så hadde ingen å prate med. Jeg var heldig å ble kjent med Frode, så vi hadde hverandre å snakke norsk med.
Nå er året mitt mer eller mindre over, og alt jeg har bygget opp dette året må jeg nå si farvell til. Det har vært et år jeg aldri vill glemme, og mest sannsynlig det beste året i mitt liv.
- Cathrine
























